Jan er fin. Han bestemte seg for arbeida sjølv om han som 18-åring fekk beskjed om at han for resten av livet kom til å vera ufør. Fire år etter er han i fullt arbeid.
Eg vaks ikkje opp akkurat her. Likevel gjer dragninga mot sjøen at eg kjenner meg heime i kystlinja. Og utan ironisk distanse melder det seg ein slags trong til å læra å spela trekkspel. (Tittelen er eit sitat frå songen "Ute på havet" av Gabriel Fliflet.)
I klimatidsalderen er det ikkje så lett som elles å eksistensberettiga ei naiv gjengiving av ulike kjemikalier ved nokre uskuldige haustblad, men eg prøver meg likevel.